Blikket var retta mot framtida gjennom mykje av Akademiets møteverksemd i 2023. To sentrale tema var framtida for demokratiet og gode vegar mot ei grøn framtid. Men også historia vart løfta fram då Akademiets hus og eigedom på tampen av året vart freda av Riksantikvaren.
Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.
De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.
Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.
Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.
VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.
Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar.
The Norwegian Academy of Science and Letters' Science advice committee together with NTRANS invite to a seminar discussing the future of gas in the EU, based on the EASAC report Future of Gas.
Det er 200 år siden Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) ble født og mer enn 100 år siden det ble skrevet en omfattende biografi om ham. I sin bok "Demringstid" som nylig er kommet ut, lar Anne-Lise Seip oss møte en karismatisk og dominerende kulturpersonlighet. På Akademiets julemøte vil Anne-Lise Seip fortelle med om forfatteren og hans brede samfunns-engasjement. Welhaven var for øvrig med på konstitueringen av Akademiet i 1857.
Tre håndskrevne originalmanuskripter av matematikeren Niels Henrik Abel er hentet hjem til Norge og deponert i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling. Manuskriptene som er på 77 sider, er en nasjonalgave til Det Norske Videnskaps-Akademi i anledning Akademiets 150-årsjubileum i 2007. De ble mottatt av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ved en seremoni på Nasjonalbiblioteket 6. desember 2007. Det er Alf Bjørseth og hans selskap Scatec som har finansiert hjemkjøpet av manuskriptene fra Mittag-Lefflers Institutt i Stockholm.
Det Norske Videnskaps-Akademi og Bergseminaret på Kongsberg som begge runder 150 år i 2007, har fått sine frimerker. Frimerkene har en verdi på 14 kroner og begge kommer i et opplag på 600.000. Frimerkene ble utgitt i anledning Frimerkets dag.
I anledning Akademiets 150-årsjubileum har det i 2007 vært arrangert en serie internasjonale symposier. Det siste i denne rekken, "Vitenskap og retorikk", arrangeres 22. og 23. november. Professor Øivind Andersen, leder for arrangementskomiteen, gir her en kort introduksjon til symposiet. Deretter følger korte sammendrag av foredragene.
The symposium “Interplay of Oral and Written Traditions in Chinese Fiction, Drama and Performance Literature” aims to provide a forum where issues of Chinese vernacular literature, oral and written, are debated. It takes place 5 and 6 November at the Norwegian Academy of Science and Letters.
Den store medieinteressen har de siste årene ofte kretset rundt religionene som en splittende faktor og som en fare for fellesskap. - Hensikten med symposiet "European Unity as a Challenge to Religious Communities" er å gå bak dette bildet, sier professor Halvor Moxnes. Vi ønsker å stille spørsmål om hvordan religionene kan virke samlende og bidra til fellesskap og enhet i dagens og morgendagens Europa.
Dr. Eigil Friis-Christensen, direktør ved Damarks Rumcenter, trekker fram sammenhengen mellom aktivitet på sola og stormer på jorda i sin Birkelandforelesning på Det Norske Videnskaps-Akademi 27. september. Han betegner dette som en magnetisk forbindelse. Kristian Birkeland var også opptatt av jordas magnetfelt og dets avhengighet av aktivitet på sola. Birkeland var i sin forsking på søk etter nettopp budskapet fra sola.