FN har erklært at bærekraftig hav skal være i hovedfokus det kommende tiåret. Gjennom møteserien Bærekraftig hav fokuserer Akademiet på havet.

– Havet er i krise, sier preses Lise Øvreås. 

Det Norske Videnskaps-Akademi følger utviklingen i Ukraina med den største uro. Vi er dypt bekymret over den humanitære krisen som utspiller seg, og vi støtter opprop fra våre akademiske søsterorganisasjoner som fordømmer den russiske invasjonen. Vi er også sterkt bekymret over de virkningene denne invasjonen har på stabilitet og fred i verden. 

Akademiet har oppsummert året gjennom en rapport der vi har presentert noen av høydepunktene fra 2021, blant annet demokratiserien, vitenskapsrådgivning og vårt digitale bibliotek på Youtube.  

Preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Lise Øvreås kunngjør Abelprisen 2022.

Erik Sauar er antropolog, sivilingeniør i kjemi og dr. techn i fysikalsk kjemi. Han leder batterimaterialselskapet Cenate, som utvikler silisiumnanopartikler for neste generasjons lithiumbatterier i samarbeid med noen av verdens største batteriprodusenter. Han var tidligere CTO og en av grunderne bak solselskapet REC.

Foredrag ved professor og museumsdirektør Håkon Glørstad ved Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo og Kunsthistorisk museum.

Jeg ser med glede og forventning fram til å lede Akademiet i 2022, sammen med presidiet, styret og administrasjonen. Jeg håper at 2022 blir et godt år for alle sammen, at Covid-19 endelig slipper taket og at vi får den vanlige hverdagen tilbake. Jeg har spesielt savnet fysiske møter i akademiets hus og ellers på våre arbeidsplasser rundt om i landet. 

Jeg vil gjerne ønske alle Akademiets medlemmer og ansatte en riktig god jul og takke for oppslutning og samarbeid gjennom året som ligger bak oss. Vi har hatt uvanlig mange arrangementer i huset, noen av de største i samarbeid med andre. Vi har også utfoldet en større aktivitet internasjonalt enn noen gang før, både gjennom vårt aktive medlemskap i internasjonale organisasjoner og diverse arrangementer verden rundt i tilknytning til Abel- og Kavliprisen. Stor honnør til administrasjonen for innsatsen!

Fred Kavli ble begravet fra Sira kirke i barndomsbygda Eresfjord i Romsdal 19. desember. Han døde i sitt hjem i Santa Barbara i California 21. november, 86 år gammel. Det var sogneprest Ragnhild Lakang Nordmark Due som forrettet under begravelsen. Det var taler ved Rolf J. Hurlen, ordfører i Nesset kommune, og ved Kirsti Strøm Bull, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi der Fred Kavli var æresmedlem. Sira kirke er en åttekantet trekirke fra 1869 med 300 sitteplasser.  Det var kranser fra Kongen, Regjerningen, Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavliinstituttet i Trondheim og fra familie og venner.

Dokumentarprogrammet «Gavmild milliardær» om oppfinneren, forretningsmannen og filantropen Fred Kavli sendes på nytt på NRK2 onsdag 18. desember kl. 21.30. TV-dokumentaren som er laget av Stig Andersen, følger Fred Kavli fra hjembygda Eresfjord i Romsdal til NTNU i Trondheim der han tok sin sivilingeniørutdanning og i 2008 ble utnevnt til æresdoktor. I 1956 emigrerte han til USA der han ble multimilliardær på sensorer til bil-, fly- og romfartsindustien. I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som første gang ble utdelt i 2008.

Det Norske Videnskaps-Akademi og Etisk råd for forsvarssektoren arrangerte 9. desember et møte om «Forsvarets grenser - Rollefordeling mellom politi og forsvar ved intern beredskap» med terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli som bakteppe. Kontreadmiral Louise Dedichen fra Forsvarets høgskole og forsker Ragnar Auglend fra Universitetet i Bergen holdt innledningsforedragene.

Det sjette Norges Bank-seminaret ble holdt på Det Norske Videnskaps-Akademi 12. november. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad (bildet) holdt foredraget «Om institusjoner - Grunnlaget for tillit og troverdighet». Andre innledere var administrerende direktør Tom Remlov, Den Norske Opera & Ballett og høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger, Norges Høyesterett.

Hundesleden til polarforsker og oppdagelsesreisende Carsten Borchgrevink (1864 - 1934) som ble brukt på historiens første overvintringsekspedisjon til Antarktis i 1898-99, har fått et nytt hjem ved Universitetet i Tromsø. Det var Per Aagaard, leder for «Stiftelsen Tømte Gård» som overrakte sleden til Arnoldus Schytte Blix ved Avdeling for Arktisk Biologi ved UiT 5. desember. Etter restaurering vil sleden bli stilt ut sammen med blant annet den originale kajakken som Fridtjof Nansen benyttet på en av sine ekspedisjoner.