Naturtap er tema på første møte i Akademiets nye møteserie 

Blikket var retta mot framtida gjennom mykje av Akademiets møteverksemd i 2023. To sentrale tema var framtida for demokratiet og gode vegar mot ei grøn framtid. Men også historia vart løfta fram då Akademiets hus og eigedom på tampen av året vart freda av Riksantikvaren.  

Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.

De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.

Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.

Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.

VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.

Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
 

I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar. 

Nok et Akademi-år er lagt bak oss – og et nytt år er nettopp begynt. Det er med stor forventing jeg som preses ser fram til året 2010, et år med en Abelpris i matematikk samt tre Kavlipriser (i nanovitenskap, astrofysikk og nevrovitenskap) og Akademiets årlige forelesning i humaniora og samfunnsfag som klare høydepunkter – i tillegg til et rikt møteprogram.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi, sier Øivind Andersen. Han er professor i klassisk filologi (gresk og latin) og overtar etter Reidun Sirevåg som er professor i molekylærbiologi. Å videreutvikle Akademiets rolle som møteplass mellom ulike vitenskapelige disipliner, ser Øivind Andersen på som en viktig oppgave. Videre ønsker han å bruke de åpne akademimøtene til å presentere ny forskning og bidra til at Akademiet fortsatt skal være en viktig samfunnsaktør.

Øivind Andersen blir ny generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han tiltrer 1. januar 2010 og er valgt for fire år. Nils Christian Stenseth blir preses og Øyvind Østerud visepreses i 2010. Ny i styret er Ingvild Sælid Gilhus som overtar etter Gunnhild O. Hagestad som sekretær i den historisk-filosofiske klassen. De øvrige styremedlemmene var ikke på valg eller ble gjenvalgt på fellesmøtet i Akademiet 3. desember.

Den tradisjonelle VISTA-dagen ble 23. november avholdt i Akademiets hus. Temaet i år var PGP (Physics of Geological Processes) - En tverrfaglig SFF ved UiO. Dagen  forløp med  interessante foredrag og ikke minst gode diskusjoner og et engasjert publikum.

I regi av Norges Bank og Det Norske Videnskaps-Akademi ble seminaret «Om åpenhet» tirsdag 10. november avholdt i Akademiets hus. H.M. Kongen var til stede under seminaret, der visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad holdt foredrag.