Nyheter

Nyhetsarkiv

Grønn omstilling - vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid

Naturtap er tema på første møte i Akademiets nye møteserie 

Høydepunktsrapporten

Blikket var retta mot framtida gjennom mykje av Akademiets møteverksemd i 2023. To sentrale tema var framtida for demokratiet og gode vegar mot ei grøn framtid. Men også historia vart løfta fram då Akademiets hus og eigedom på tampen av året vart freda av Riksantikvaren.  

Abelprisen 2024

Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.

Abelprisen 2024

De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.

Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid

Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.

Boklansering

Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.

 

VISTA-utlysing

VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.

Nominasjoner ønskes til

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.

Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
 

Tverrfaglig seminar

I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar. 

Britiske politikere bruker vitenskapsrådgivning fra EASAC:

The Telegraph trykket nylig et opprop fra 52 parlamentsmedlemmer som krever et møte om bruk av bio-energi i Storbritannia. Oppropet er basert på tydelige vitenskapsråd fra “top think tanks” som EASAC, Chatham House og Ember. 

Nytt utvalg for vitenskapsrådgivning i Akademiet

Styret i Vitenskapsakademiet har oppnevnt nytt utvalg for vitenskapsrådgivning. Leder for utvalget er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Jørn Rattsø. Med seg får han Inger Sandlie (UiO, Seksjon for biokjemi og molekylærbiologi), Kjersti Lohne (UiO, Institutt for kriminologi og rettssosiologi), Jonas Stein (UiT, Institutt for samfunnsvitenskap), Dag Aksnes (UiB, Institutt for bio-vitenskap), Ingvald Strømmen (NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk) og Kjersti Fløttum (UiB, Institutt for fremmedspråk). 

Gunn Elisabeth Birkelund:

En hel møteserie om demokratiet vårt, både fysisk og digitalt, månedlige Akademimøter tross pandemi,  og ett nytt år med vitenskapens bidrag til bærekraftig omstilling med hav som hovedtema. Dette er deler av julehilsenen fra generalsekretær i Vitenskapsakademiet Gunn Elisabeth Birkelund.

Se bilder fra seminaret 29. november

I 2020 passerte både Folkeforbundet (FF) og De forente nasjoner (FN) viktige milepæler. Det er 100 år siden FF ble grunnlagt som en del av fredsslutningen etter første verdenskrig, og 75 år siden seierherrene i annen verdenskrig i San Francisco forsommeren 1945 ble enige om å grunnlegge FN. Begge organisasjonene hadde som primære mål å sikre medlemsstatenes suverenitet og uavhengighet og å fremme en mer retts- og regelbasert internasjonal orden.

Se bildegalleri nederst i saken