Demokrati var en hovedsatsning for Akademiet i 2023, og gjennom møteserien Demokratiets tilstand 2023 inviterte vi politikere, forskere og eksperter til å belyse aktuelle problemstillinger.  

Det ble arrangert seks møter i løpet av året: tre i Oslo, ett på Arendalsuka, ett i Trondheim og ett i Bergen. Journalist Ole Torp var møteleder.

Demokratiserien er støttet av Fritt Ord og Bergesenstiftelsen. 

Her finner du en oversikt over alle møtene. 

Hvor går demokratiet?

1. mars 2023 lanserte Akademiet møteserien Demokratiets tilstand 2023 og boken Hvor går demokratiet? 

Boken Hvor går demokratiet? ble utgitt av Dreyer forlag i februar 2023, redigert av Hans Petter Graver, Gunn Elisabeth Birkelund og Gro Havelin. Boken samler innlegg fra Akademiets digitale møteserie fra 2021, Demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser, og inneholder kapitler fra Dag O. Hessen, Cecilie Hellestveit, Olav Gjelsvik, Hans Petter Graver, Ragnhild Freng Dale, Øyvind Østerud, Jette Christensen, Asle Toje, Lise Rye, Hilmar Mjelde, Hilde Restad, Aanund Hylland, Mette Halskov Hansen, Åse Gornitszka, Kalle Moene, Grete Brochmann, Rolf Aaberge, Hanne Eggen Røislien, Anders Breidlid, Torill Aalberg, Carl Henrik Knutsen og Tomm Kristiansen.

Les mer om boken her.

Under møtet holdt et utvalg av bokens forfattere korte innlegg, etterfulgt av debatt. 

Ukraina-konflikten: Demokrati og krig

Russlands invasjon av Ukraina har fått ringvirkninger over hele verden. Hva blir de langsiktige følgene for demokratiutviklingen? 

Under møtet ble det diskutert i hvilken grad konflikten er en kamp mellom autoritære og demokratiske prinsipper og hva styreform og krigsvilje betyr for måten å føre krig på.

- Styresettet har vært viktig for den russiske beslutningen om å gå til krig, og for måten krigen blir ført på. Demokratier og autoritære stater har ulike måter å informere statsledelsen på, både om egen og motpartens styrke og svakheter, sa professor i statsvitenskap Øyvind Østerud. Les mer her. 

Østerud deltok i panelet, sammen med Janne Haaland Matlary, Kai Eide, Tor Bukkvoll, Eivind Petersson, Asle Toje og Tore Wiig. 

Demokratiet under angrep! 

De siste årene har vi sett en rekke tilfeller av angrep på demokratiske institusjoner. Storming av kongressen i USA og Brasil, forsøk på statskupp i Tyskland og gatevold og skyting i en rekke land, også her i Norden. Hvordan kom vi hit?

I krisetider har det ofte vært lettere for høyreradikale aktører, både intellektuelle og politiske aktivister, å få sin stemme hørt. Økonomiske interesser, frykt for tap av status i samfunnet og usikkerhet for fremtiden kan være grunner til at store deler av befolkningen ser mot autoritære politiske løsninger.

Et viktig element er også ideologiske tendenser forankret i en prinsipiell motstand mot demokratiet. Hvor sterk støtte har egentlig demokratiet i befolkningen? Og i hvilken grad er vårt demokrati forberedt på angrep?

Paneldeltakerne var Cathrine Thorleifsson, Hallvard Notaker, Marte Heian-Engdal, Jette Christensen, Ola Elvestuen, Christian Tybring-Gjedde og Benedicte Bull.

Møtet ble arrangert i samarbeid med UiO:Demokrati.
Les mer om samarbeidet og møtet her.

Truer dagens politikk uavhengigheten til universitetene og høgskolene? 

Det er varslet mer statlig styring av akademia. Bør Forsknings-Norge frykte at universitetene og høgskolenes uavhengighet, demokratiske integritet og akademisk frihet svekkes? Dette ble diskutert under Arendalsuka 2023. 

Akademiet inviterte til debatt under Arendalsuka i samarbeid med Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høyskolerådet .

Preses Lise Øvreås, leder for AYF Nils Hallvard Korsvoll og styreleder i UHR Sunniva Whittaker representerte sektoren. De møtte statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) og Kari-Anne Jønnes (H) til debatt.

Dagens politikk kan være en utfordring for akademisk uavhengighet, sa preses i Akademiet, Lise Øvreås under Arendalsuka 2023. 

Det ble ikke gjort opptak av debatten, men du kan lese mer om den på Akademiets nettside og Forskerforum.

Lokaldemokratiet

Femte møte i demokratiserien ble holdt i Trondheim, og arrangert i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Lokaldemokratiet ser forskjellig ut i periferi og sentrum. I distriktene utøves demokratiet i et fragmentert kommunesystem med relativt lite kompetanse og kapasitet og mange samarbeidsløsninger. Samtidig er politikkens nærhet til og tillit i befolkningen en styrke. I større bysamfunn har politikken andre utfordringer og roller: større kompleksitet krever andre deltagelsesformer og beslutningsprosesser. 

Lokaldemokratiet er styrende for tunge velferdstjenester som skole, helse og omsorg. Det er spenninger rundt nasjonale føringer og finansiering, forskjeller versus likhet og profesjonenes makt. Hva kan vi si om lokalpolitikernes takling av dette?

Paneldeltakerne var Ole Gustav Narud, Mari Holm Lønseth, Tom Cato Karlsen, May Thorseth , Rune Jørgen Sørensen og Ann Karin Tennås Holmen.

Les mer om demokratiske dilemma i by og bygd. 

Velferd, ulikhet og demokrati

Siste møte i demokratiserien ble holdt på Litteraturhuset i Bergen. Tema var velferd, ulikhet og demokrati: Kan vi se en utvikling hvor sosial ulikhet  ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring?

"Stemmer teller, men ressurer avgjør", skrev Stein Rokkan for 60 år siden. Er vi inne i en utvikling hvor stemmene vil telle mindre og ulike former for økonomiske og politiske ressurser vil telle mer for utformingen av velferdsstaten? Kan vi se en utvikling hvor en mer sosialt differensitert velferdsstat ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring? 

Økende sosial og økonomisk ulikhet kan også føre til ulikheter i mulighetene til politisk deltagelse. Dette kan få konsekvenser for utviklingen av velferdspolitikken. De nordiske, som andre, velferdsstater, er under kontinuerlig endring. Velferdspolitikk kan ha mange formål. Et viktig mål i den nordiske velferdsmodellen har vært utjevning av livssjanser. Hvor står den nordiske velferdsstaten i dag? Hvor går den? 

Innlederne var Gösta Esping-Andersen, Jana Birke Belschner, Joakim Palme, Ann Helen Bay, Christian Haugen, Stein Kuhnle og Ruth Grung.

Les mer her.