Lecture by Professor Dr. Med. Özlem Türeci Chief Medical Officer, BioNTech

and Professor at Mainz University Medical Ctr & Helmholtz Institute for Translational Oncology

In her talk Türeci will describe the mRNA vaccine technology, how it was developed for cancer, adapted for COVID19 and how its use is now now being expanded to negelected infectious diseases.

Opplysninger om norsk økonomi på 1800-tallet er en etterkrigskonstruksjon fra Statistisk Sentralbyrås side. Se foredraget direkte nederst i denne saken.

Krig, fred, statistikk og prediksjon

De siste årene har man forsket på grunnlaget for å forutsi væpnet konflikt. Man har også testet ut løsninger i et live konfliktvarslingsystem kalt VIEWS. Hvilke løsninger er mest effektive og nyttige? Dette er noen av forskningsspørsmålene som et forskerteam har jobbet med i arbeidsgruppen «Stability and Change» på CAS 2022/23. Viktigst blant spørsmålene er forsøk på å konstruere prediksjoner over antall drepte i konflikter. Forskjellige kilder til usikkerhet knyttet til inputdata, modellvalg og statistisk usikkerhet blir også drøftet. Hva er den potensielle gevinsten ved å bruke modeller som håndterer usikkerhet? Hva lærer vi av databaser om krig og konflikt? Hvilke målbare faktorer er med på å avgjøre om konfliktnivået går opp eller ned? Er demokratiindekser gode prediktorer? 

H.M. Kong Harald vil være til stede på dette arrangementet.

Fra Fram til FF Kronprins Haakon – Arven etter Nansen møter et ishav i endring

Hva er mulighetene knyttet til kunstig intelligens i undervisning, forskning og akademisk virksomhet? 

Onsdag 26. april er det klart for andre møte i Akademiets nye demokratiserie, og denne gangen er temaet Russlands invasjon av Ukraina. 

- Det er viktig å nyansere diskusjonene rundt demokratisk og autoritært styresett i krig, sier professor Øyvind Østerud. 

Årets mottager av Holmboeprisen har vektlagt programmering og kunstig intelligens i sin undervisning. Morten Munthe er årets matematikklærer. 

Se bilder fra kunngjøringen av prisvinneren nederst i artikkelen. 

Det Norske Videnskaps-Akademis lærerpris ble opprettet til minne om Daniel Føllesdal (1869 -1923), kona Bertha (1871-1937) og seks av deres barn som også var lærere. 

Akademiets lærerpris skal gå til en lærer i grunnskolen eller videregående skole som har gjort en ekstraordinær faglig og pedagogisk innsats. Både rektorer, lærere, elever og foreldre kan nominere kandidater til Lærerprisen, som er på 50.000 kroner. Prisen deles ut annethvert år og ble første gang delt ut i 2009.

Priskomiteen er oppnevnt av Det Norske Videnskaps-Akademi og består av fire medlemmer. I komiteen for perioden 2021– 2023 sitter: Cecilie Mauritzen, Marte Blikstad-Balas , Steffen Handal (Representant for Utdanningsforbundet, denne gang med Ingunn Bonnet Wettestad som stedfortreder ) og Svein Sjøberg som leder komiteens arbeid.

Prisen deles ut på Det Norske-Videnskaps Akademis årsmøte 3. mai på Grand Hotel av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Siste møte i demokratiserien ble holdt på Litteraturhuset i Bergen. Tema er velferd, ulikhet og demokrati: Kan vi se en utvikling hvor sosial ulikhet ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring? 

Femte møte i demokratiserien holdes i Trondheim, og arrangeres i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Fjerde møte i demokratiseren holdes under Arendalsuka, i samarbeid med Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høyskolerådet.

Krigen i Europa, klimaendringer og energikrise har preget 2022. Disse og andre tema er drøftet i Akademiet i år. Les mer om Akademiet i 2022. 

Innvalget for 2023 ble formelt godkjent på medlemsmøtet i Akademiet 16. mars. Det ble innvalgt 13 norske og 3 utenlandske medlemmer.

For første gang i historien går Abelprisen til en matematiker med røtter i Latin-Amerika. Argentinsk-amerikanske Luis A. Caffarelli er årets Abelprisvinner!