– Vi ber om stans i all jakt på mineraler på havbunnen inntil det er forsket mer på konsekvensene av slike inngrep. Norge må ta et internasjonalt initiativ til økt forskning om og forståelse av livet i dyphavet. Først når vi har tilstrekkelig kunnskap kan det vurderes å åpne for gruvedrift, sier preses i Akademiet og biologiprofessor Lise Øvreås.  

Mandag 12. juni presenterer Det Norske Videnskaps-Akademis nye medlemmers sin forskning.

Visepreses Kjetil Taskén ønsker velkommen og forteller om Akademiets faglige virksomhet som styresammensetningen, strategi og satsningsområder. Deretter forteller generalsekretæren, Gunn E. Birkelund, om dagliglivet i Akademiet, hva vi jobber med og Akademiets historie.

På årsmøtet i Akademiet onsdag 3. mai presenterte preses i Akademiet Lise Øvreås sin forskningspolitiske redegjørelse for gjester og Akademimedlemmer. 

Konklusjonene fra workshop-serien Energikrisen i Europa er nå oppsummert og presentert i rapporten Energikrisen i Europa og det norske kraftmarkedet.

Under Abelprisuka møter unge matematikktalenter verdensledende matematikere som en del av feiringen. Dette er en del av ungdomssatsningen til Abelprisen.

I det tredje møte i serien Demokratiets tilstand 2023 er tema angrep på demokratiet. – Undergraving av tilliten til systemet kan være en del av forklaringen på hvorfor vi ser en utvikling med angrep på demokratiske institusjoner i en rekke land, sier professor Tore Rem. 

Hva er oversetterens utfordringer i dag?

De siste årene har det vært en rekke diskusjoner om oversettelse av gamle tekster. Ord og uttrykk som tidligere var vanlige i bruk, problematiseres eller avvises. Samtidig kan ulike former for modernisering møte motstand.

Lecture by Professor Dr. Med. Özlem Türeci Chief Medical Officer, BioNTech
and Professor at Mainz University Medical Ctr & Helmholtz Institute for Translational Oncology

In her talk Türeci will describe the mRNA vaccine technology, how it was developed for cancer, adapted for COVID19 and how its use is now now being expanded to negelected infectious diseases.

Opplysninger om norsk økonomi på 1800-tallet er en etterkrigskonstruksjon fra Statistisk Sentralbyrås side. Se foredraget direkte nederst i denne saken.

Krig, fred, statistikk og prediksjon

De siste årene har man forsket på grunnlaget for å forutsi væpnet konflikt. Man har også testet ut løsninger i et live konfliktvarslingsystem kalt VIEWS. Hvilke løsninger er mest effektive og nyttige? Dette er noen av forskningsspørsmålene som et forskerteam har jobbet med i arbeidsgruppen «Stability and Change» på CAS 2022/23. Viktigst blant spørsmålene er forsøk på å konstruere prediksjoner over antall drepte i konflikter. Forskjellige kilder til usikkerhet knyttet til inputdata, modellvalg og statistisk usikkerhet blir også drøftet. Hva er den potensielle gevinsten ved å bruke modeller som håndterer usikkerhet? Hva lærer vi av databaser om krig og konflikt? Hvilke målbare faktorer er med på å avgjøre om konfliktnivået går opp eller ned? Er demokratiindekser gode prediktorer? 

H.M. Kong Harald vil være til stede på dette arrangementet.

Fra Fram til FF Kronprins Haakon – Arven etter Nansen møter et ishav i endring

Hva er mulighetene knyttet til kunstig intelligens i undervisning, forskning og akademisk virksomhet? 

Onsdag 26. april er det klart for andre møte i Akademiets nye demokratiserie, og denne gangen er temaet Russlands invasjon av Ukraina. 

- Det er viktig å nyansere diskusjonene rundt demokratisk og autoritært styresett i krig, sier professor Øyvind Østerud. 

Årets mottager av Holmboeprisen har vektlagt programmering og kunstig intelligens i sin undervisning. Morten Munthe er årets matematikklærer. 

Se bilder fra kunngjøringen av prisvinneren nederst i artikkelen.