De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.

Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.

Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.

VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.

Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.

 

I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar. 

Akademiets årsmøte vil finne sted på Grand Hotel tirsdag 7. september klokken 18.00.

Registrering ved fremmøte, alle må ha inntatt sine plasser i Rocosalen innen 17.45. Dørene åpner 16.45.

Antrekk: Mørk dress

Forskere har vært for forsiktige. Klimaet endrer seg mer og raskere enn tidligere antatt. Arter forsvinner fortere og i større omfang enn det vi tidligere har trodd. Forurensing, overutnyttelse av ressurser og rasering av natur setter hele økosystemet i reell fare, heter det i en uttalelse fra Akademiet.

Minnetalene over Hans M. Barstad og Per Andersen er utsatt til høsten 2021

Foredrag ved professor Bernt Aardal, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Dette møtet ble avholdt digitalt, og kan ses i opptak.

EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport fra tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeisk vitenskapsakademier ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.

En norsk ekspertgruppe nedsatt av Vitenskapsakademiets Science advice-utvalg har nett nærmere på GMO-regulering i Norge.

Minnetalene over Janne Bondi Johannessen og Knut Rønningen er utsatt til Akademimøte 16. september.

Foredrag ved professor Steinar Holden, Økonomisk insitutt, Universitetet i Oslo;

• Hvilke virkninger har pandemi og tiltak hatt for norsk økonomi og samfunn?
• Var det riktig å stenge ned?
• Hvilke tiltak bør brukes for å dempe skadevirkningene?
  
   

Nominasjonsfrist for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap og Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap og innen realfag og medisin er 10. februar 2022