I forbindelse med Fred Kavlis bortgang er det lagt ut en kondolanseprotokoll på Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78. Alle som ønsker det, kan skrive en siste hilsen. Protokollen ligger ute fra 25. november og fram til midten av desember på hverdager fra klokken 10 til 15.
Fred Kavli begraves fra Eresfjord kirke i Nesset kommune i Romsdal torsdag 19. desember kl. 12.00.  

- Det Norske Videnskaps-Akademi vil gjennom dette seminaret fokusere på menneskeretter og forskning, særlig verdien og nødvendigheten av fri grunnforskning, sier Jakob Lothe som leder Akademiets menneskerettskomité. Hovedtaler på seminaret er Carol Corillon, direktør for International Human Rights Network of Academies and Scholarly Societies som Det Norske Videnskaps-Akademi er tilsluttet.

Fred Kavli, æresmedlem i Det Norske Videnskaps-Akademi og initiativtaker til Kavliprisen som bærer hans navn, døde fredfullt i sitt hjem i Santa Barbara i California torsdag 21. november, 86 år gammel. Han var en ruvende skikkelse som har satt tydelige spor etter seg. Han ønsket å gjøre en forskjell gjennom sine generøse bidrag til grunnforskning.

Det Norske Videnskaps-Akademi og Statoil undertegnet 19. november en ny 5-årsavtale som tilfører grunnforskningsprogrammet VISTA 20 millioner kroner årlig fra 2014. Avtalen ble signert av Bård Krokan, Vice President i Statoil, og Akademiets generalsekretær Øivind Andersen. Pengene skal gå til å støtte unge forskere som jobber innen petroleumsrelatert grunnforskning, samt finansiere et professorat. Innenfor rammen av denne nye avtalen vil det være midler til omkring 20 prosjekter til enhver tid.

27. september 2013 la FNs klimapanel fram første delrapport (den om det fysiske klimaet) av panelets femte hovedrapport. - Det «nye» med den nye rapporten er at det ikke er mye nytt, rapporten bekrefter i all hovedsak det som har vært sagt i tidligere rapporter, nemlig at kloden er under oppvarming og at det meste av oppvarmingen de siste femti årene skyldes menneskelige utslipp, sier Cecilie Mauritzen. Solens påvirkning på klima i denne perioden har kun bidratt til dekadisk variabilitet, poengterer hun. Foredraget holdes på Vitenskapsakademiet torsdag 14. november kl. 18.00 og er åpent for alle interesserte.

- Formålet  med dette seminaret ved slutten av stemmerettsåret er å gå litt bak de umiddelbare politiske begivenhetene som førte til alminnelig stemmerett i 1913. Ut fra et tverrfaglig og nordisk perspektiv og med ulike nedslag i det moderne demokratiets 200-årige historie, vil vi rette søkelyset mot begrepet myndighet som grunnlag for stemmerett og politisk medborgerskap. 

Det sier professor Gro Hagemann (bildet) som er en av arrangørene. Seminaret arrangeres 8. november. 

Tømte Gård er solgt for 7,5 millioner. Fredrik Oscar Guldberg testamenterte i 1903 Tømte Gård til en offentlig stiftelse som skulle benytte gården til biologisk forskning. I årenes løp har mange av Akademiets medlemmer både holdt kurs og gjort feltarbeid her.

Hva blir konsekvensene for forskning, utdanning og næringsliv hvis energilandskapet endres og utviklingen går i retning av et lavkarbon-system? En rekke eksperter fra inn- og utland vil belyse dette spørsmålet fra ulike ståsteder gjennom foredrag og en avsluttende paneldebatt under VISTA-dagen på Det Norske Videnskaps-Akademi 19. november. Akademiets visepreses Nils Chr. Stenseth, som også er medlem av VISTA-styret, holder åpningstalen. Styreleder Bård Krokan fra Statoil vil lede arrangementet.

Det blir to foredrag på Akademimøtet i Bergen 31. oktober. Professor Lise Øvreås viser hvorfor klimaendringene i Arktis og Antarktis får store globale konsekvenser - et forhold som det nå blir stadig større oppmerksomhet rundt. Professor Lars A. Akslen har studert kreftsvulster og vil fortelle hvordan de benytter ulike strategier for å bli aggressive. Denne kunnskapen kan berede grunnen for en mer målrettet og skreddersydd behandling.

Møtet holdes på Hotel Grand Terminus, Zander Kaaes gt. 6. Det starter kl 18.00 og er åpent for alle interesserte. 

Kan det påvises en reell sammenheng mellom kronisk utmattelse/ME (myalgisk encefalomyelitt) og flåttbitt (borreliose), eller er det en medieskapt "hype"? Professorene Per Brandtzæg (OUS/UiO) og Vegard Bruun Wyller (Ahus/UiO) inviterer til et åpent møte på Det Norske Videnskaps-Akademi 28. oktober der dette spørsmålet belyses gjennom foredrag og en avsluttende debatt.

Det Norske Videnskaps-Akademi og Forum for bevisshetsforskning inviterer til et åpent møte om hjerne/bevissthets-forskning med foredrag av Prof. Dr. Stanislas Dehaene.

Vi vet alle hva bevissthet er: Vår opplevelse av å sanse, føle og tenke - det som forsvinner når vi faller i dyp, drømmeløs søvn, narkose eller koma, og som kommer tilbake når vi våkner opp. Også når vi drømmer har vi bevissthet, idet vi opplever noe subjektivt, om enn på en annen måte enn når vi er våkne. Stanislas Dehaene, professor ved Collège de France i Paris, sier at det å forstå hvordan hjernens aktivitet fører til en bevisst opplevelse, fortsatt er en stor intellektuell utfordring.

Utgangspunktet for møtet er den norske debatten om eugenikk, rasehygiene og arvehygiene fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 2. verdenskrig.

Innledninger ved professor Dag Olav Hessen og forsker Jon Røyne Kyllingstad. Møtet arrangeres av Akademiets HF-klasse og er åpent for alle interesserte.

Nansen Minneforelesning holdes 10. oktober på Det Norske Videnskaps-Akademi. Professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier har satt som tittel på sitt fordrag "Visjonen om nord". I tillegg skal direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther, snakke om "Til Sibir i Nansens kjølvann".

Forskningsdirektør Øystein Hov ved Meteorologisk institutt har ledet en europeisk ekspertgruppe som har sett på hvordan man kan møte mer ekstremt vær. Han la fram hovedkonklusjonene i rapporten "Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation" på et møte arrangert av Akademiets klimautvalg 24. oktober. En av konklusjonene er at Europa må forvente flere og mer intense varmebølger i sør og mer regn i nord. Hov understreket viktigheten av at tilpasningstiltak må gå parallelt med klimatiltak.

Nobelprisen i medisin går i år til de amerikanske forskerne James E. Rothman og Randy W. Schekman, samt tyske Thomas Südhof. De tre får prisen for sin forskning på transportsystemer i kroppens celler. Tildelingen ble kunngjort av Karolinska Institutet i Stockholm mandag 7. oktober. Årets medisinpris er på 8 millioner svenske kroner og deles ut i Stockholm 10. desember. Rothman og Südhof ble i 2010 tildelt Kavliprisen i nevrovitenskap som de delte med Richard H. Scheller.

Der våre elektroniske spor møter forskningens nye analyseverktøy og algoritmer, åpnes det for innsyn i våre liv som kan være mer detaljert og nøyaktig om vår fortid, våre vaner og vår fremtid enn den oversikten vi selv har.

Dette er utganspunktet for det åpne møtet på Vitenskapsakademiet 7. oktober, som er et samarbeid mellom Akademiet, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Teknologirådet. Innlegg ved Bjørn Olstad (Microsoft); Anders Olof Larsson (UiO) og Robindra Prabhu (Teknologirådet). Kommentar ved Catharina Nes (Datatilsynet).

Rettssikkerhetsprisen 2013 fra Norges Juristforbund er tildelt professor dr. juris Asbjørn Kjønstad. Han får prisen for sin livslange innsats for sårbare menneskers rettssikkerhet. Prisen er på kr 50 000,- og deles ut på Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse 15. oktober av juryleder Pål Lorentzen.

Årets foredragsholder er Professor Mike Lockwood, University of Reading, UK.

Drøyt ett år etter at samarbeidsavtalen om etableringen av Heidelberg Laureate Forum ble undertegnet på Det Norske Videnskaps-Akademi, kunne preses Kirsti Strøm Bull (bildet) under åpningen av det første matematiske toppmøtet i Heidelberg takke Dr. Klaus Tschira for hans visjon og generøsitet. Den bærende ideen var å bringe toppforskere innen matematikk og datavitenskap sammen med unge talenter. Visjonen er blitt til virkelighet.

Yara Birkelandspris for 2013 innen kjemi er tildelt Jonathan Marc Polfus for hans avhandling " Nitrogen in Oxides - Electrical Characterization and Computational Studies of Defect Equilibria and Electronic Structure". Prisen på 100.000 kroner og et diplom ble overrakt av Yaras innovasjonsdirektør Pierre Herben i forbindelse med Birkelandforelesningen på Det Norske Videnskaps-Akademi 26. september. Tor Hemmingsen, leder av priskomiteen, begrunnet tildelingen.

Eiendommen har vært i Tømtestiftelsens eie siden 1906, da tidligere eier donerte eiendommen til biologisk forskning. Eiendommen er brukt i forbindelse med undervisning, med overnatting for lærere og studenter. Inntektene fra salget skal settes inn i et fond der avkastningen skal gå til forskning, hovedsakelig innenfor plante- og dyrebiologi.

Boka "Food from the Ocean - Norway's opportunities" inneholder i redigert form, foredragene fra det felles DNVA-NTVA-NFR-møtet med samme tema fra 30. januar i år. Boka utkrystalliserer noen hovedutfordringer og konflikter i fremtidens havbruk.

NTNU-professorene Steinar Engen og Bernt-Erik Sæther er tildelt årets Møbius, Forskningsrådets pris for fremragende forskning. Prisen, som er på én million kroner, ble overrakt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen under Forskningens festaften i Oslo konserthus 18. september.

Jan Terje Faarlunds foredrag «Engelsk er et skandinavisk språk» innleder Akademiets høstprogram. I et intervju med Apollon uttalte Faarlund at «Britane 'lånte' ikkje ord og omgrep frå dei norske og danske vikingane og deira etterkommarar, slik vi gjerne trur. Nei, det språket som no går under namnet engelsk, er faktisk skandinavisk», mener Faarlund som er professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo.

Professor Per E. Lønning snakker om persontilpasset kreftbehandling basert på genanalyse i det første formiddagsmøtet i høst for Akademiets medlemmer. Møtet arrangeres 10. september. 

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2014 gått inn for å øke bevilgningen til Det Norske Videnskaps-Akademi med to millioner kroner. Pengene skal blant annet komme unge forskertalenter til gode gjennom opprettelsen av et Ungt Akademi.