Blikket var retta mot framtida gjennom mykje av Akademiets møteverksemd i 2023. To sentrale tema var framtida for demokratiet og gode vegar mot ei grøn framtid. Men også historia vart løfta fram då Akademiets hus og eigedom på tampen av året vart freda av Riksantikvaren.
Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.
De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.
Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.
Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.
VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.
Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar.
The Norwegian Academy of Science and Letters' Science advice committee together with NTRANS invite to a seminar discussing the future of gas in the EU, based on the EASAC report Future of Gas.
Gledelig jul!
Jeg vil ønske alle akademimedlemmer, akademiets ansatte og samarbeidspartnere en riktig god jul!
Preses Kirsti Strøm Bull overrakte fredag 4. desember Brøgger medaljen til Trond Mohn. Overrekkelsen fant sted i Bergen, i forbindelse med utdelingen av Bergens Forskningsstiftelses rekrutteringsstipend. Brøgger medaljen har kun blitt gitt to ganger tidligere, i 1979 og 2005, og kriteriet er en «særlig verdifull innsats for bedring av norsk vitenskaps kår.» Trond Mohn etablerte Bergens forskningsstiftelse for 11 år siden, som nå har en kapital på 2.5 milliarder kroner. Han etablerte også Tromsø forskningsstiftelse i 2007 som har en kapital på 400 mill. kroner.
Korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettsspørsmål innanfor si forsking?
På denne konferansen vil Menneskerettskomiteen fokusere på menneskerettar som ein integrert del av forsking og undervisning i ulike fag. Forskarar frå forskjellige fag og disiplinar vil diskutere menneskerettsspørsmål ut frå sitt bestemte fagperspektiv.
3. desember avholdes årets siste akademimøte. Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO, holder foredraget Å forske på brennbare tema, der hun vil gå nærmere inn på konflikten mellom Israel og Palestina, som hun har forsket på i over 30 år. Hun vil ta for seg hvordan det er å forske på et så betent tema, og hvorfor det er slik at nettopp denne konflikten skaper så sterke reaksjoner og meninger, fra forskjellige lag i samfunnet - ofte rettet mot de som selv forsker på temaet.
Dette seminaret vil sette fokus settes på de midlertidige forskerstillingene etter PhD, særlig postdoktortillingene. Hvordan ivaretarledelsen ved universiteter og høgskoler sitt personalansvar overfor denne stillingsgruppen? Hvordan kan det legges til rette for ulike karriereløp?
Hvor går veien fra universitetsstudier til en akademisk karriere?
Det store flertallet av virveldyr, inkludert oss mennesker, kan bare overleve noen få minutter uten oksygen. Men det finnes noen få arter som har utviklet en evne til å klare seg uten oksygen i dager, uker og til og med i måneder, som karuss (bildet). Göran E. Nilsson gir oss et innblikk i denne fascinerende verdenen på Akademimøtet 19. november. Kveldens hovedforedrag "Oksygen: Livets nektar og dødens kyss" holdes av Ola Didrik Saugstad som siden 1970-tallet har forsket på gjenoppliving av nyfødte.
I 2015 er det 30 år siden VISTA ble stiftet. Jubileet markeres med et arrangement der en ønsker å belyse satsing på kvalitet i norsk forskning og betydningen av forskernes samfunnsoppdrag.
Vi mennesker er avhengige av å utnytte naturen for å produsere mat. Effektiv bruk av jordressursene til matproduksjon er nødvendig for å dekke behovet til en raskt voksende befolkning. Men menneskenes endring av naturmiljøet og jordressursene har sine åpenbare svakheter som innebærer store trusler for fremtidig landbruksproduksjon. I foredrag og debatt vil vi diskutere effektiv matproduksjon i et langsiktig perspektiv i lys av befolkningsveksten.