Blikket var retta mot framtida gjennom mykje av Akademiets møteverksemd i 2023. To sentrale tema var framtida for demokratiet og gode vegar mot ei grøn framtid. Men også historia vart løfta fram då Akademiets hus og eigedom på tampen av året vart freda av Riksantikvaren.
Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.
De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.
Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.
Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.
VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.
Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar.
The Norwegian Academy of Science and Letters' Science advice committee together with NTRANS invite to a seminar discussing the future of gas in the EU, based on the EASAC report Future of Gas.
The Telegraph trykket nylig et opprop fra 52 parlamentsmedlemmer som krever et møte om bruk av bio-energi i Storbritannia. Oppropet er basert på tydelige vitenskapsråd fra “top think tanks” som EASAC, Chatham House og Ember.
Styret i Vitenskapsakademiet har oppnevnt nytt utvalg for vitenskapsrådgivning. Leder for utvalget er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Jørn Rattsø. Med seg får han Inger Sandlie (UiO, Seksjon for biokjemi og molekylærbiologi), Kjersti Lohne (UiO, Institutt for kriminologi og rettssosiologi), Jonas Stein (UiT, Institutt for samfunnsvitenskap), Dag Aksnes (UiB, Institutt for bio-vitenskap), Ingvald Strømmen (NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk) og Kjersti Fløttum (UiB, Institutt for fremmedspråk).
En hel møteserie om demokratiet vårt, både fysisk og digitalt, månedlige Akademimøter tross pandemi, og ett nytt år med vitenskapens bidrag til bærekraftig omstilling med hav som hovedtema. Dette er deler av julehilsenen fra generalsekretær i Vitenskapsakademiet Gunn Elisabeth Birkelund.
Foredrag ved rettshistoriker Lars-Erik Vaale og professor emeritus Ditlev Tamm, Københavns universitet. Kommentar ved Dr. Anika Seemann, Max Planck Institute
I 2020 passerte både Folkeforbundet (FF) og De forente nasjoner (FN) viktige milepæler. Det er 100 år siden FF ble grunnlagt som en del av fredsslutningen etter første verdenskrig, og 75 år siden seierherrene i annen verdenskrig i San Francisco forsommeren 1945 ble enige om å grunnlegge FN. Begge organisasjonene hadde som primære mål å sikre medlemsstatenes suverenitet og uavhengighet og å fremme en mer retts- og regelbasert internasjonal orden.
Se bildegalleri nederst i saken
Foredrag ved Suzette Flantua. Hun er forsker ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen. Hun har en doktorgrad i biologi fra Universitet i Amsterdam (Nederland). Forskningen hennes fokuserer på å studere fortiden, nåtiden og fremtiden til biologisk mangfold i fjell og rollen til klima og mennesker for endringer i økosystemer i fjellet.
Foredraget blir fremført på engelsk
Foredrag ved Lars Risan. Han er en uavhengig forsker med doktorgrad innen antropologi og vitenskapsstudier. Han har skrevet om kunstig intelligens, norsk feavl, Linux-hackere og kommunal klimaplanlegging, for å nevne noen av de viktigste feltene. Han jobber for tiden med en bok om utviklingen av biologisk tenking på 1900-tallet, med utgangspunkt i en historie om barn som etter sigende har vokst opp blant ulver.
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og Research Fellow ved Centre for Economic Policy Research (CEPR) og CESifo. Hun er også medlem av Hovedstyret i Norges Bank. Ulltveit-Moe har vært leder eller medlem av en rekke offentlige utvalg, herunder Skaugeutvalget, Finanskriseutvalget, Europautredningen, Arbeidstidutvalget og Havbruksutvalget. Hun er medlem av Skatteutvalget som skal levere sin utredning høsten 2022.
Foredrag ved Karl Magnus Laundal. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, og er gruppeleder i Birkeland Centre for Space Science, et senter for fremragende forskning.
Se bildegalleri nederst i saken. Akademiets årsmøte fant sted på Grand Hotel tirsdag 3. mai klokken 18.00.
Forelesning ved Simon Critchley, Professor of Philosophy, New School for Social Research, New York
Foredrag ved professor emeritus Ivar Frønes, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Foredrag ved professor i kjemi ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Abhik Ghosh
Nansenfondet og de dermed forbundne fond tar i mot søknader fram til 15. januar 2022. Nansenfondenes formål er å fremme vitenskapelig forskning innen ulike fagområder.
The VISTA seminar with invited researchers have discussed the consequences of harvesting resources from and in the ocean, in particular from the bottom of the ocean, also called the seabed. Not only discussing what the scientists already know, but also mapping uncertainties and what we need-to-know, and how new technologies can be sustainable in order to care take ocean health, was central for this year's international VISTA seminar.
Nobelkomiteen ved Karolinska Institutet kunngjorde i dag at Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2021 i fellesskap tildeles David Julius og Ardem Patapoutian for deres forskning på reseptorer for temperatur og berøring.