Vårens siste akademimøte er også tredje møte i serien om Bærekraftig hav. Denne gangen får vi historikernes blikk på havet: Hvordan har havet påvirket menneskenes forståelse av verden og sin egen plass i den?
Den blå skogen yter mange viktige økosystemtjenester for mennesker og livet langs kysten. Samtidig er den er sårbar for klimaendringer og kan trues av menneskelig aktivitet. Ole Torp leder oss gjennom dette møtet om den blå skogen.
Erna Solberg, Peter M. Haugan og Bjørnar Skjæran i samtale med Ole Torp
Akademiet har oppsummert året gjennom en rapport der vi har presentert noen av høydepunktene fra 2021, blant annet demokratiserien, vitenskapsrådgivning og vårt digitale bibliotek på Youtube.
Preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Lise Øvreås kunngjør Abelprisen 2022.
Hva har vi lært av to år med pandemi? Hvordan kan vi bygge nasjonal beredskap og være best mulig forberedt til neste krise? Akademiet har samlet noen av de fremste ekspertene i landet som deler sin forskning og sine erfaringer.
Erik Sauar er antropolog, sivilingeniør i kjemi og dr. techn i fysikalsk kjemi. Han leder batterimaterialselskapet Cenate, som utvikler silisiumnanopartikler for neste generasjons lithiumbatterier i samarbeid med noen av verdens største batteriprodusenter. Han var tidligere CTO og en av grunderne bak solselskapet REC.
Akademiet arrangerer en rundebordskonferanse tirsdag 8. februar om deling av helsedata. Rundebordskonferansen er en oppfølging etter webinaret 11. mai 2021 om samme tema.
Foredrag ved professor og museumsdirektør Håkon Glørstad ved Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo og Kunsthistorisk museum.
Jeg ser med glede og forventning fram til å lede Akademiet i 2022, sammen med presidiet, styret og administrasjonen. Jeg håper at 2022 blir et godt år for alle sammen, at Covid-19 endelig slipper taket og at vi får den vanlige hverdagen tilbake. Jeg har spesielt savnet fysiske møter i akademiets hus og ellers på våre arbeidsplasser rundt om i landet.
Bygninger står for 40 prosent av EUs energibruk og omtrent 36 prosent av energirelaterte klimagassutslipp, eller omtrent 25 prosent av de totale klimagassutslippene.
I Norge kan energieffektivisering av bygninger bidra til frigjøring av over 20TWh pr. år. Ved riktig bruk av materialer og en forbedret byggeprosess vil også indirekte utslipp kunne reduseres betraktelig. Resultatet kan bli reduserte strømpriser og frigjort ren elektrisk energi til andre sektorer og eksport av energi til andre land.
Hvordan oppnår vi dette?
The Telegraph trykket nylig et opprop fra 52 parlamentsmedlemmer som krever et møte om bruk av bio-energi i Storbritannia. Oppropet er basert på tydelige vitenskapsråd fra “top think tanks” som EASAC, Chatham House og Ember.
Styret i Vitenskapsakademiet har oppnevnt nytt utvalg for vitenskapsrådgivning. Leder for utvalget er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Jørn Rattsø. Med seg får han Inger Sandlie (UiO, Seksjon for biokjemi og molekylærbiologi), Kjersti Lohne (UiO, Institutt for kriminologi og rettssosiologi), Jonas Stein (UiT, Institutt for samfunnsvitenskap), Dag Aksnes (UiB, Institutt for bio-vitenskap), Ingvald Strømmen (NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk) og Kjersti Fløttum (UiB, Institutt for fremmedspråk).
En hel møteserie om demokratiet vårt, både fysisk og digitalt, månedlige Akademimøter tross pandemi, og ett nytt år med vitenskapens bidrag til bærekraftig omstilling med hav som hovedtema. Dette er deler av julehilsenen fra generalsekretær i Vitenskapsakademiet Gunn Elisabeth Birkelund.
Foredrag ved rettshistoriker Lars-Erik Vaale og professor emeritus Ditlev Tamm, Københavns universitet. Kommentar ved Dr. Anika Seemann, Max Planck Institute
I 2020 passerte både Folkeforbundet (FF) og De forente nasjoner (FN) viktige milepæler. Det er 100 år siden FF ble grunnlagt som en del av fredsslutningen etter første verdenskrig, og 75 år siden seierherrene i annen verdenskrig i San Francisco forsommeren 1945 ble enige om å grunnlegge FN. Begge organisasjonene hadde som primære mål å sikre medlemsstatenes suverenitet og uavhengighet og å fremme en mer retts- og regelbasert internasjonal orden.
Se bildegalleri nederst i saken
Foredrag ved Suzette Flantua. Hun er forsker ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen. Hun har en doktorgrad i biologi fra Universitet i Amsterdam (Nederland). Forskningen hennes fokuserer på å studere fortiden, nåtiden og fremtiden til biologisk mangfold i fjell og rollen til klima og mennesker for endringer i økosystemer i fjellet.
Foredraget blir fremført på engelsk
Foredrag ved Lars Risan. Han er en uavhengig forsker med doktorgrad innen antropologi og vitenskapsstudier. Han har skrevet om kunstig intelligens, norsk feavl, Linux-hackere og kommunal klimaplanlegging, for å nevne noen av de viktigste feltene. Han jobber for tiden med en bok om utviklingen av biologisk tenking på 1900-tallet, med utgangspunkt i en historie om barn som etter sigende har vokst opp blant ulver.
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og Research Fellow ved Centre for Economic Policy Research (CEPR) og CESifo. Hun er også medlem av Hovedstyret i Norges Bank. Ulltveit-Moe har vært leder eller medlem av en rekke offentlige utvalg, herunder Skaugeutvalget, Finanskriseutvalget, Europautredningen, Arbeidstidutvalget og Havbruksutvalget. Hun er medlem av Skatteutvalget som skal levere sin utredning høsten 2022.
Foredrag ved Karl Magnus Laundal. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, og er gruppeleder i Birkeland Centre for Space Science, et senter for fremragende forskning.
Se bildegalleri nederst i saken. Akademiets årsmøte fant sted på Grand Hotel tirsdag 3. mai klokken 18.00.
Forelesning ved Simon Critchley, Professor of Philosophy, New School for Social Research, New York
Foredrag ved professor emeritus Ivar Frønes, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Foredrag ved professor i kjemi ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Abhik Ghosh
Nansenfondet og de dermed forbundne fond tar i mot søknader fram til 15. januar 2022. Nansenfondenes formål er å fremme vitenskapelig forskning innen ulike fagområder.
The VISTA seminar with invited researchers have discussed the consequences of harvesting resources from and in the ocean, in particular from the bottom of the ocean, also called the seabed. Not only discussing what the scientists already know, but also mapping uncertainties and what we need-to-know, and how new technologies can be sustainable in order to care take ocean health, was central for this year's international VISTA seminar.
Nobelkomiteen ved Karolinska Institutet kunngjorde i dag at Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2021 i fellesskap tildeles David Julius og Ardem Patapoutian for deres forskning på reseptorer for temperatur og berøring.
Akademiet skal være en kunnskapsformidler som taler vitenskapens sak i samfunnsdebatten. For å styrke akademiets arbeid med kunnskapsbaserte innspill i politiske beslutningsprosesser etablerte Akademiet i 2018 et «Science Advice-utvalg» – et Vitenskapsråd for politikkutforming. Dette utvalget inviterer gruppeledere og nye medlemmer til et dialogmøte om akademibevegelsens politiske potensial.
To ledige deltidsstillinger (studentmedarbeidere) søkes til én administrasjonsstilling og én kommunkasjonsstilling
Det Norske Videnskaps-Akademi er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme vitenskap og styrke vitenskapens rolle i samfunnet. Vi deler også ut vitenskapspriser og bidrar med vitenskapsråd til beslutningstakere. Akademiet ble stiftet i 1857.
Carnegie Science inviterer nok en gang til Kavlipris-forelesning. Kavliprisvinner John O'Keefe (2014) vil diskutere nevrovitenskapelige fremskritt med Frank Sesno.
Det Norske Videnskaps-Akademi har gitt sitt høringsinnspill til den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen, når den blir vedtatt, skal gjelde for årene 2023 til 2032, og setter de store rammene og målene for akademia de neste årene. Høringsinnspillet ble overlevert 10. september 2021.
Yara Birkelandpris for 2020 går til fysiker Jabir Ali Ouassou. Han får prisen for sin doktoravhandling Manipulating superconductivity in magnetic nanostructures in and out of equilibrium. Prisen ble delt ut under Birkelandforelsningen i Akademiet 24. september.