Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å gi Abelprisen for 2021 til László Lovász ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest, Ungarn, og Avi Wigderson ved Institute for Advanced Study, Princeton, USA, “for deres grunnleggende bidrag til teoretisk datavitenskap og diskret matematikk, og deres ledende rolle i å utvikle disse fagområdene til å bli sentrale felt i moderne matematikk”
Klima- og miljøproblemer utfordrer de tradisjonelle rettsstatsprinsippene. Håndteringen vil kreve utvikling av nye juridiske virkemidler og fornyet grenseoppgang mellom politikk og rett.
Foredrag ved Aanund Hylland
En samtale mellom fire klimaforskere
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er tildelt Harald Alfred Stenmark for fremragende forskning innen celle- og molekylærbiologi med særlig relevans for kreftsykdom
Researchers in Turkey are in a difficult situation. The Norwegian Academy of Science and Letters Human Rights Committee has initiated a signature campaign amongst the members of the Nordic Academies, in order to show support for Turkish academics in their work for academic freedom.
Er du nysgjerrig på når Abelprisen ble opprettet? Og har du glemt hva som skjedde med Niels Henrik Abel i Paris og hans avhandling? Denne filmen gir deg en rask oversikt over Abelprisen på under fire minutter. Teksten er på engelsk.
Vi inviterer rektorer, lærere, elever og foreldre til å nominere kandidater til Akademiets lærerpris. Prisen går til en lærer i grunnskolen eller videregående skole som har gjort en ekstraordinær faglig og pedagogisk innsats. Lærerprisen er på 50.000 kroner.
Grete Brochmann og Marta Bivand Erdal
Populisme er tema på dette tredje møtet i Akademiets demokratiserie, med Toril Aalberg som hovedinnleder
Hvilke trender for økonomisk ulikhet ser vi, og hvilke konsekvenser får dette for solidaritet og demokrati?
I andre møte i Akademiets demokratiserie møtes Michael Tetzschner og Jette Christensen til debatt om politikernes rolle
Første møte i Akademiets demokratiserie
I mars lanserer Akademiet webinarserien Demokrati - forutsetninger, utfordringer og konsekvenser
EU-Kommisjonens forsknings- og kunnskapssenter, JRC (Joint Research Centre), har nylig publisert en rapport om bruk av biomasse til energiformål. Et sentralt tema er hvorvidt bruk av biomasse kan brukes bærekraftig og samtidig redusere atmosfærens CO2-innhold. Rapporten konkluderer bl.a. med at bare en begrenset del av biomasse fra skog vil kunne bidra til å nå Parisavtalens mål. EASAC (European Academies’ Science Advisory Council) gir i en pressemelding sin fulle støtte til JRC-rapporten.
Akademiet har nå publisert en norsk Science advice-rapport om temaet Stamceller og regenerativ medisin.
Hvilken rolle spiller forskning innen medisin, juss og statsvitenskap for myndighetenes håndtering av pandemien, og hvilken lærdom kan vi trekke av den? Skal vi utnytte pandemien til å stå bedre rustet overfor senere kriser er det viktig at vi studerer erfaringene fra denne. Det betyr at vi må samle og sammenligne erfaringene fra mange land. Det er spesielt interessant å sammenligne erfaringene fra land som ellers er relativt like i demografi, økonomisk og sosial struktur og politisk kultur. Sverige og Norge har tradisjon for samarbeid og erfaringsutveksling, men det siste året har det vært vanskelig å få nøktern og saklig informasjon i Norge om tiltakene mot pandemien i Sverige. Derfor har vi invitert tre fremstående forskere fra henholdsvis juss, statsvitenskap og medisin til å dele av sine observasjoner og refleksjoner med oss.
HumSam-prisen 2021 går til akademimedlem og religionsviter Ingvild Sælid Gilhus ved Universitetet i Bergen. Hennes forskning spenner fra latter i religion til Snåsamannen. Nå mener hun studier av samtidsreligion vil utvikle faget videre, samtidig som den eldste religionshistorien alltid er en rik kilde til kunnskap om religion.
HumSam-prisen 2021 tildeles Ingvild Sælid Gilhus, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Akademiets årsmøte vil finne sted på Grand Hotel tirsdag 7. september klokken 18.00.
Registrering ved fremmøte, alle må ha inntatt sine plasser i Rocosalen innen 17.45. Dørene åpner 16.45.
Antrekk: Mørk dress
Forskere har vært for forsiktige. Klimaet endrer seg mer og raskere enn tidligere antatt. Arter forsvinner fortere og i større omfang enn det vi tidligere har trodd. Forurensing, overutnyttelse av ressurser og rasering av natur setter hele økosystemet i reell fare, heter det i en uttalelse fra Akademiet.
Minnetalene over Hans M. Barstad og Per Andersen er utsatt til høsten 2021
Foredrag ved professor Bernt Aardal, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Dette møtet ble avholdt digitalt, og kan ses i opptak.
EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport fra tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeisk vitenskapsakademier ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.
En norsk ekspertgruppe nedsatt av Vitenskapsakademiets Science advice-utvalg har nett nærmere på GMO-regulering i Norge.
Minnetalene over Janne Bondi Johannessen og Knut Rønningen er utsatt til Akademimøte 16. september.
Foredrag ved professor Steinar Holden, Økonomisk insitutt, Universitetet i Oslo;
- Hvilke virkninger har pandemi og tiltak hatt for norsk økonomi og samfunn?
- Var det riktig å stenge ned?
- Hvilke tiltak bør brukes for å dempe skadevirkningene?
Minnetalen over Knut Rønningen ved Erling Olaf Koppang er utsatt.
Foredrag ved professor Karsten Trulsen, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
Kommentarer ved seniorforsker Elzbieta M. Bitner-Gregersen
Eirik Malinen er professor i fysikk innen spesialiteten medisinsk fysikk. Han har vært involvert i flere nasjonale arbeidsgrupper for vurdering av protonterapi. Hans forskning strekker seg fra fundamentale arbeider innen strålingsfysikk til kliniske studier.
Egil Tjåland er sivilingeniør i geofysikk fra NTNU, generalsekretær i Norwegian Forum for Marine Minerals og Instituttleder ved Institutt for Geovitenskap og Petroleum ved NTNU.
Mathilde Fasting er siviløkonom fra NHH og idéhistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har også en doktorgrad om den norske juristen og økonomen Torkel Aschehoug. Fasting jobber til daglig i tankesmien Civita og har skrevet flere bøker, blant annet Borgeren og fellesskapet (2015), Valgfrihet (2013), Etter historiens slutt (2019) og Torkel Aschehoug and Norwegian Historical Economic Thought (2013).
Nominasjonsfrist for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap og Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap og innen realfag og medisin er 10. februar 2022
-Vi tar ikke lenger reisen for gitt. Derfor har koronapandemien gitt en ny aktualitet til temaet reiselitteratur, sier Janicke S Kaasa, som er en av initiativtagerne til konferansen Nordic Travels.
Seminaret er åpent, men det er begrensede plasser. Interesserte kan kontakte arrangør Marit Melhus på epost marit.melhuus@sai.uio.no
Mandag 12. oktober ble Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte arrangert i Speilsalen på ærverdige Grand Hotel. I tillegg til Akademiets trofaste medlemmer var Oslos ordfører, Marianne Borgen, rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, direktør ved Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen og Framkomiteen til stede. Se bildegalleri nederst i denne saken.
Regenerativ medisin, der stamceller brukes til erstatning av celler og vev, er i dag etablert behandling ved noen definerte sykdommer, særlig de som behandles med benmargstransplantasjoner. For en del andre tilstander er regenerativ medisin i eller nær klinisk utprøving. Blant disse finner vi erstatning av ben, brusk, hud og hornhinner, erstatning av nerveceller ved Parkinsons sykdom, erstatning av netthinnens pigmentepitel, og konstruksjon av nye organer slik som urinblæren. Samtidig har enkelte skandaler innen medisinsk forskning de senere år vært knyttet til behandling med stamceller.
Det Norske Videnskaps-Akademi og Equinor støtter NTNU med til sammen 25 millioner kroner til et nytt forskningssenter. Senteret skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter.