Foredrag ved Karl Magnus Laundal. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, og er gruppeleder i Birkeland Centre for Space Science, et senter for fremragende forskning. 

Se bildegalleri nederst i saken. Akademiets årsmøte fant sted på Grand Hotel tirsdag 3. mai klokken 18.00.

Forelesning ved Simon Critchley, Professor of Philosophy, New School for Social Research, New York

Foredrag ved professor emeritus Ivar Frønes, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Foredrag ved professor i kjemi ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Abhik Ghosh

Nansenfondet og de dermed forbundne fond tar i mot søknader fram til 15. januar 2022. Nansenfondenes formål er å fremme vitenskapelig forskning innen ulike fagområder. 

The VISTA seminar with invited researchers have discussed the consequences of harvesting resources from and in the ocean, in particular from the bottom of the ocean, also called the seabed. Not only discussing what the scientists already know, but also mapping uncertainties and what we need-to-know, and how new technologies can be sustainable in order to care take ocean health, was central for this year's international VISTA seminar.

Nobelkomiteen ved Karolinska Institutet kunngjorde i dag at Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2021 i fellesskap tildeles David Julius og Ardem Patapoutian for deres forskning på reseptorer for temperatur og berøring.

Akademiet skal være en kunnskapsformidler som taler vitenskapens sak i samfunnsdebatten. For å styrke akademiets arbeid med kunnskapsbaserte innspill i politiske beslutningsprosesser etablerte Akademiet i 2018 et «Science Advice-utvalg» – et Vitenskapsråd for politikkutforming. Dette utvalget inviterer gruppeledere og nye medlemmer til et dialogmøte om akademibevegelsens politiske potensial.

To ledige deltidsstillinger (studentmedarbeidere) søkes til én administrasjonsstilling og én kommunkasjonsstilling 

Det Norske Videnskaps-Akademi er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme vitenskap og styrke vitenskapens rolle i samfunnet. Vi deler også ut vitenskapspriser og bidrar med vitenskapsråd til beslutningstakere. Akademiet ble stiftet i 1857.

Carnegie Science inviterer nok en gang til Kavlipris-forelesning. Kavliprisvinner John O'Keefe (2014) vil diskutere nevrovitenskapelige fremskritt med Frank Sesno.

Det Norske Videnskaps-Akademi har gitt sitt høringsinnspill til den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen, når den blir vedtatt, skal gjelde for årene 2023 til 2032, og setter de store rammene og målene for akademia de neste årene. Høringsinnspillet ble overlevert 10. september 2021. 

Yara Birkelandpris for 2020 går til fysiker Jabir Ali Ouassou. Han får prisen for sin doktoravhandling Manipulating superconductivity in magnetic nanostructures in and out of equilibrium. Prisen ble delt ut under Birkelandforelsningen i Akademiet 24. september. 

Hva er de politiske rammebetingelsene for å ta i bruk en teknologisk innovasjon? Er alle teknologiske løsninger gode? I så fall, for hvem?

Er det ulike forskningsetiske prinsipper på de ulike fagfeltene? Hvordan kan forskningsetiske konflikter avverges, og hvilket ansvar har institusjonenes ledelse? Og hvorfor er plagiatbegrepet så problematisk?

The sea is affected by climate change. The subsea floor has opportunities for utilization of energy, mineral and water resources and can function as a storage for CO2. This also affects the exchange between the subsea floor and the ocean.
In order to manage the ocean's subsea floor and marine resources, research is required related to the mapping of resources, the interaction between the subsea floor and the ocean, and the importance of external influences on natural systems.

Lise Øvreås er valgt som ny preses i Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA). Hun er valgt for perioden 2022-2024. Øvreås overtar etter Hans Petter Graver. Hun er den tredje kvinne som er valgt til Akademiets øverste leder siden stiftelsen i 1857.

Klimakrisen er vår tids største utfordring. Men i hvilken grad påvirker denne krisen utformingen av norsk utenrikspolitikk?

Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte måtte i år utsettes til 7. september.

Som i de siste år ble møtet holdt i Rococosalen på Grand Hotel og festmiddagen i Speilsalen. H.M. Kongen overvar møtet i Rococosalen. 

The proteins that keep us 'in tune': G-protein mediated signalling and G-protein-coupled receptors are central in the regulation of the function of all cells. They are major drug targets for fighting diseases.

Fem hundre år etter at Magellan døde under realiseringen av en gedigen forskningsekspedisjon, som for alltid gjorde verden mindre, la oss lansere et nytt gedigent forskningsprosjekt, som kan mobilisere statlige milliarder og forskere fra alle disipliner, på tvers av land og fra alle sektorer av samfunnet. Det tok fire år å utløse atomkjernes destruktive krefter, tolv år å sette mennesker på månen etter Sputnik-1, tretten år å kartlegge det humane genomet og ett år å utvikle vaksine mot Covid-19. Hvor lang tid trengs for å fase ut oljen?

Sommerens ekstremtemperaturer, med tørke, flom og brann, er et varsko om framtiden, advarer sammenslutningen for vitenskapsakademiene i Europa, EASAC. I forkant av FNs Glasgow Climate Summit i september, har EASAC lagt fram en vitenskapelig uttalelse der de konkluderer med at klimakrisen og tap av biologisk mangfold er kriser som må ses i sammenheng. I tillegg foreslår de 16 grep som kan sikre menneskehetens overlevelse.

Det Norske Videnskaps-Akademi skal velge ny leder fra januar 2022 og for de neste tre årene. Valget skjer på medlemsmøtet torsdag 16. september. Det er to kandidater til det høyeste vervet i Akademiet, Kenneth Ruud og Lise Øvreås. 

The Letten Prize Day is both a seminar and a Letten Prize Award Cermony. The day includes a lecture of Letten Prize Laureate for 2018 Tarunabh Khaitan, and this years winner Meta Rostenberg. The events are open for all. 

Den 9. august 2021 lanserte FNs Klimapanel første del av sin sjette hovedrapport, om det naturvitenskapelige grunnlaget for moderne klimaforståelse.

På hvilke måter utfordres demokratiet i EU? Digitale foredrag ved Asle Toje og Lise Rye. 

I høstens tredje møte i demokratiserien har vi invitert to av våre fremste USA-forskere, Hilde Eliassen Restad og Hilmar Mjelde, til å hjelpe oss å ta pulsen på det amerikanske demokratiet.  

Forskningssamarbeid på tvers av politiske systemer og akademiske kulturer: Europa og Kina

Hvordan kan nåtiden kaste lys over fortiden, og på hvilke måter lever fortiden videre i nåtiden?

Demokratiserien avrundes på dette møtet, og Olav Gjelsvik, Øyvind Østerud og Hans Petter Graver, som innledet seriens første møte samles igjen.  Denne gangen for å oppsummere hovedlinjene i demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser. 

Hvilke digitale trusler står vi overfor, og hvordan kan vi beskytte oss?

Jenny Sandvig, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og tidligere advokat med møterett for Høyesterett i Regjeringsadvokaten, har arbeidet mye med klima og rettigheter. Høsten 2020 skrev NIM et skriftlig innlegg til Høyesterett i det såkalte klimasøksmålet, og NIM har også utgitt rapporter om temaet. Hun er forfatter av kapittelet "Klima og menneskerettigheter" i Hans Christian Bugges lærebok i klimarett (2021). 

Akademiets møteserie om demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser fortsetter etter sommeren med møter om teknologi og cyberkrigføring, om USA, om EU, og om vårt forhold til akademisk samarbeid med Kina. 

Klas Pettersen (NORA) og Robert Jenssen (UiT) er innledere på høstens første digitale møte i demokratiserien.

Helene Helgeland og Per Brodal: Hypnose – viktig verktøy i medisinsk behandling?

Klinisk hypnose – eller hypnoterapi – benyttes i behandling av medisinske eller psykologiske tilstander. Målet er å redusere symptomer og øke pasientens opplevelse av mestring og kontroll.

 

I en ny meddelelse fra Det Norske Videnskaps-Akademis utvalg for klima, miljø og ressursbruk hevdes det at de siste års omfattende skogbranner, både globalt og i våre nærområder, er et varsel på en utvikling mot vegetasjonsbranner av et omfang vi ikke har sett tidligere i menneskets moderne historie. Slike scenarier tillegges ifølge meddelelsen i dag for lite vekt i vurderingen av fremtidens klimautvikling.

Atlanterhavets tilstand påvirker hvordan havnivået vil stige lokalt i Europas kystområder.  Issmeltingen i Antarktis er nå så massiv at den påvirker gravitasjonskreftene slik at vannmasser beveger seg mot den nordlige halvkule. Samtidig viser rapporten at potensialet for bærekraftig ressursutnyttelse fra Atlanterhavet langt fra er utnyttet. 

Symposium arrangert av Akademiets komite for geomedisin - mat, miljø og helse