Akademiets årsmøte vil finne sted på Grand Hotel tirsdag 7. september klokken 18.00.
Registrering ved fremmøte, alle må ha inntatt sine plasser i Rocosalen innen 17.45. Dørene åpner 16.45.
Antrekk: Mørk dress
Forskere har vært for forsiktige. Klimaet endrer seg mer og raskere enn tidligere antatt. Arter forsvinner fortere og i større omfang enn det vi tidligere har trodd. Forurensing, overutnyttelse av ressurser og rasering av natur setter hele økosystemet i reell fare, heter det i en uttalelse fra Akademiet.
Minnetalene over Hans M. Barstad og Per Andersen er utsatt til høsten 2021
Foredrag ved professor Bernt Aardal, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Dette møtet ble avholdt digitalt, og kan ses i opptak.
EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport fra tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeisk vitenskapsakademier ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.
En norsk ekspertgruppe nedsatt av Vitenskapsakademiets Science advice-utvalg har nett nærmere på GMO-regulering i Norge.
Minnetalene over Janne Bondi Johannessen og Knut Rønningen er utsatt til Akademimøte 16. september.
Foredrag ved professor Steinar Holden, Økonomisk insitutt, Universitetet i Oslo;
- Hvilke virkninger har pandemi og tiltak hatt for norsk økonomi og samfunn?
- Var det riktig å stenge ned?
- Hvilke tiltak bør brukes for å dempe skadevirkningene?
Minnetalen over Knut Rønningen ved Erling Olaf Koppang er utsatt.
Foredrag ved professor Karsten Trulsen, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
Kommentarer ved seniorforsker Elzbieta M. Bitner-Gregersen
Eirik Malinen er professor i fysikk innen spesialiteten medisinsk fysikk. Han har vært involvert i flere nasjonale arbeidsgrupper for vurdering av protonterapi. Hans forskning strekker seg fra fundamentale arbeider innen strålingsfysikk til kliniske studier.
Egil Tjåland er sivilingeniør i geofysikk fra NTNU, generalsekretær i Norwegian Forum for Marine Minerals og Instituttleder ved Institutt for Geovitenskap og Petroleum ved NTNU.
Mathilde Fasting er siviløkonom fra NHH og idéhistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har også en doktorgrad om den norske juristen og økonomen Torkel Aschehoug. Fasting jobber til daglig i tankesmien Civita og har skrevet flere bøker, blant annet Borgeren og fellesskapet (2015), Valgfrihet (2013), Etter historiens slutt (2019) og Torkel Aschehoug and Norwegian Historical Economic Thought (2013).
Nominasjonsfrist for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap og Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap og innen realfag og medisin er 10. februar 2022
-Vi tar ikke lenger reisen for gitt. Derfor har koronapandemien gitt en ny aktualitet til temaet reiselitteratur, sier Janicke S Kaasa, som er en av initiativtagerne til konferansen Nordic Travels.
Seminaret er åpent, men det er begrensede plasser. Interesserte kan kontakte arrangør Marit Melhus på epost marit.melhuus@sai.uio.no
Mandag 12. oktober ble Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte arrangert i Speilsalen på ærverdige Grand Hotel. I tillegg til Akademiets trofaste medlemmer var Oslos ordfører, Marianne Borgen, rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, direktør ved Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen og Framkomiteen til stede. Se bildegalleri nederst i denne saken.
Regenerativ medisin, der stamceller brukes til erstatning av celler og vev, er i dag etablert behandling ved noen definerte sykdommer, særlig de som behandles med benmargstransplantasjoner. For en del andre tilstander er regenerativ medisin i eller nær klinisk utprøving. Blant disse finner vi erstatning av ben, brusk, hud og hornhinner, erstatning av nerveceller ved Parkinsons sykdom, erstatning av netthinnens pigmentepitel, og konstruksjon av nye organer slik som urinblæren. Samtidig har enkelte skandaler innen medisinsk forskning de senere år vært knyttet til behandling med stamceller.
Det Norske Videnskaps-Akademi og Equinor støtter NTNU med til sammen 25 millioner kroner til et nytt forskningssenter. Senteret skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter.
Det Norske Videnskaps-Akademi og Equinor gir millionstøtte til etableringen av et nytt VISTA-senter ved Universitetet i Bergen. Senteret skal drive grunnforskning på hvordan innsprøyting av væske kan føre til deformering av undergrunnen.
Kavliprisvinnerne og Akademimedlemmene Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentier mottar Nobelprisen i kjemi for genredigerinsgverktøyet CRISPR Cas9. Doudna og Charpentier mottok Kavliprisen i 2018 sammen med Virginijus Šikšnys.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og VISTA inviterer til offisiell lansering av forskningssenteret NTNU-VISTA Center for autinimous operations subsea.
The Nansen Neuroscience Lectures (NNLs) honour Nansen’s ground-breaking contribution to neuroscience and since the 10th of October 2010 the lectures are part of the Academy’s annual Nansen-celebration.
Universitetet i Bergen og VISTA inviterer til lansering av forskningssenteret VISTA Center for modelling of coupled subsurface dynamics.
Onsdag 17. mars klokken 12:00 blir det klart hvem som får tildelt Abelprisen for 2021.
EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport utarbeidet av tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, støttet i en uttalelse i mars 2020 rapporten. EASAC ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.
H.M. Kongen er ærespreses i Det Norske Videnskaps-Akademi
Gunn Elisabeth Birkelund: Nyvalgt generalsekretær i Akademiet
Birkelund tiltrer i januar 2021 og etterfølger Øystein Hov i stillingen. Birkelund er valgt for fire år. Hun er i dag visepreses i Akademiet og professor i sosiologi på Universitetet i Oslo.
The Nansen Neuroscience Lectures (NNL) honors Nansen’s ground-breaking contribution to neuroscience and since the 10th of October 2010 the lectures are part of the Academy’s annual Nansen-celebration.
For the 10th celebration held by the Academy, on October the 12th 2020, Ragnhildur Þóra Káradóttir, University of Cambride and Háskóli Íslands (University of Iceland), and Lene Juel Rasmussen, University of Copenhagen, hold their respective lectures on "Myelin plasticity – a mechanism of learning and brain repair" and "Healthy Brain Aging: understand and intervene".
Avkarbonisering av transportsektoren er en sentral del av overgangen til et lav- eller nullutslippssamfunn. Norge er i verdenstoppen når det gjelder elektrifisering av bilparken, men har fremdeles en lang vei å gå for å nå målene om 50 posent reduksjon i utslipp innen 2030.
Symposium arrangert av Komite for geomedisin - Mat, miljø, helse
Lansering av boken Research and Human Rights
Open access løftes fram som den nye muligheten til å gjøre forskningspublikasjoner tilgjengelige for alle interesserte uavhengig av dyre abonnementer. Norges forskningsråd har i Plan S satt krav om full og umiddelbar åpen publisering for utlysninger fra 2021.
Samtidig blir denne politikken beskyldt for å være en trussel mot akademisk frihet, vitenskapelig kvalitet og forskernes rettigheter. Hvorfor er debatten rundt Open Access og Plan S så polarisert? Og ser den likedan ut på alle fagområder?
Hans Petter Graver kommer til Akademiet for å snakke om sin bok Pandemi og unntakstilstand. Hva covid-19 sier om den norske rettsstaten som utkommer på Dreyer forlag nå i august. Gravers innlegg om boken vil bli etterfulgt av kommentarinnlegg fra Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Tverrfagleg seminar arrangert i samarbeid mellom Gruppe for medisinske fag og Gruppe for språk og filologi
Under forutsetning av at myndighetene fortsetter å tillate at man kan være sammen med én meters mellomrom, åpnes Akademiets hus fra 1. september 2020.
Decarbonisation of transport is an essential part of the transformation to a low- and zero-emission society. Transport accounts for about 25% of the total greenhouse gas emissions in Europe, and the demand for passenger and freight transport is expected to grow 40-50% from 2010 to 2050. Hence, there is a need for all stakeholders, from researchers and technologists to bureaucrats and politicians, to come together and find new long-term solutions to the challenge of decarbonization of transport.
Europeiske akademier oppfordrer i en ny rapport til at biomedisinsk forskning må beskyttes mot villedende påstander:
– Stamceller og genterapi er lovende og kan gi oss store medisinske framskritt, men vi ser en økende trend om at kravene til bevis blir redusert. I tillegg ser vi at kommersielle klinikker som tilbyr uregulerte produkter og tjenester er et økende problem, sier professor Volker ter Meulen, som har ledet gruppen som har laget rapporten om regenerativ medisin.
Kavliprisen 2020 går til forskning innen røntgenastronomi, oppfinnelsen av aberrasjonskorrigerte linser i elektronmikroskop og oppdagelsen av sansereseptorer for temperatur og trykk.
Forskningen etter pandemien
Hva vi har erfart om forskningens betydning til nå i pandemien og i den nasjonale politikkutformingen?
Hvordan kan forskningspolitikken ivaretas og utvikles som en bærebjelke i nasjonale og internasjonale fellesløsninger i pandemibekjempelsen spesielt og i samfunnsutvikling generelt?
Statsråd Henrik Asheim avlutter denne forelesningsrekken fra Vitenskapsakademiet, Pandemien - tillit i koronaens tid. Opptak av foredragene legges ut på nettsiden til Akademiet.
Foredrag ved Karl Magnus Laundal som er forsker ved Universitetet i Bergen, og er gruppeleder i Birkeland Centre for Space Science, et senter for fremragende forskning.
Jørn H. Hurum er professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum, UiO. Han er mest kjent for sin formidling og forskning rundt IDA fossilet i 2009 og som leder av de største vitenskapelige utgravningene på Svalbard noen gang, Øglegraverne (2004-nå). Han er opptatt av formidling og er faglig leder for ombyggingen av Brøggers hus (tidligere Geologisk museum) som åpner i 2022.
Foredrag ved Henning Kristoffersen. Han er sosialantropolog og har jobbet med Kina i mer enn 25 år i akademia og næringsliv. Han har ledet Nordisk senter ved Fudan universitetet i Shanghai, vært direktør for internasjonale relasjoner og Kina-programmene ved Handelshøyskolen BI. Han har bodd seks år i Kina, og har blant annet gitt ut bøkene Det nye Kina og Kinas økonomi.