Årets mottager av Holmboeprisen har vektlagt programmering og kunstig intelligens i sin undervisning. Morten Munthe er årets matematikklærer. 

Se bilder fra kunngjøringen av prisvinneren nederst i artikkelen. 

Det Norske Videnskaps-Akademis lærerpris ble opprettet til minne om Daniel Føllesdal (1869 -1923), kona Bertha (1871-1937) og seks av deres barn som også var lærere. 

Akademiets lærerpris skal gå til en lærer i grunnskolen eller videregående skole som har gjort en ekstraordinær faglig og pedagogisk innsats. Både rektorer, lærere, elever og foreldre kan nominere kandidater til Lærerprisen, som er på 50.000 kroner. Prisen deles ut annethvert år og ble første gang delt ut i 2009.

Priskomiteen er oppnevnt av Det Norske Videnskaps-Akademi og består av fire medlemmer. I komiteen for perioden 2021– 2023 sitter: Cecilie Mauritzen, Marte Blikstad-Balas , Steffen Handal (Representant for Utdanningsforbundet, denne gang med Ingunn Bonnet Wettestad som stedfortreder ) og Svein Sjøberg som leder komiteens arbeid.

Prisen deles ut på Det Norske-Videnskaps Akademis årsmøte 3. mai på Grand Hotel av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Siste møte i demokratiserien ble holdt på Litteraturhuset i Bergen. Tema er velferd, ulikhet og demokrati: Kan vi se en utvikling hvor sosial ulikhet ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring? 

Femte møte i demokratiserien holdes i Trondheim, og arrangeres i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Fjerde møte i demokratiseren holdes under Arendalsuka, i samarbeid med Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høyskolerådet.

Krigen i Europa, klimaendringer og energikrise har preget 2022. Disse og andre tema er drøftet i Akademiet i år. Les mer om Akademiet i 2022. 

Innvalget for 2023 ble formelt godkjent på medlemsmøtet i Akademiet 16. mars. Det ble innvalgt 13 norske og 3 utenlandske medlemmer.

For første gang i historien går Abelprisen til en matematiker med røtter i Latin-Amerika. Argentinsk-amerikanske Luis A. Caffarelli er årets Abelprisvinner! 

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen realfag og medisin for 2023 tildeles Ole A. Andreassen. Han får belønningen for fremragende forskning innen psykiatrisk molekylær genetikk.

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen hhv humaniora og samfunnsfag og relafag og medisin går til Katrine V. Løken  for fremragende forskning innen samfunnsøkonomi og Nina Holden for fremragende forskning innen sannsynlighetsteori og matematisk fysikk.

Hvilke rettigheter har de døde til eget liv og kropp? Forskningsetisk utvalg inviterer til debatt.

Se opptak av foredragene nederst i saken.

I anledning kvinnedagen feirer vi Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie. Bonnevie ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911, året før hun ble utnevnt til professor. Nå har NRK laget podkast om foregangskvinnen.

Når årets Abelprisvinner kunngjøres, er det formelt Det Norske Videnskaps-Akademi som utroper prisvinner. Bak står Abelkomiteen, med fem internasjonalt anerkjente matematikere innenfor ulike grener av matematikken.

Det Norske Videnskaps-Akademi vil fortsette å markere sin støtte til det ukrainske folket ved å heise det blå og gule flagget. Akademiet har det siste året arrangert flere møter for å belyse forhold rundt invasjonen.

Genredigering kan føre til mer bærekraftig matproduksjon med bedre dyrevelferd og mindre bruk av plantevernmidler. Flere parter ber nå om en oppdatering av lovverket.

Årboken for 2021 er nå klar og tilgjengelig for nedlasting. Den inneholder alle foredragene som ble holdt i 2021.

Kreftforsker og tidligere preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Ole Didrik Lærum, er død. 

De siste årene har vi sett en rekke tilfeller av angrep på demokratiske institusjoner. Storming av kongressen i USA og Brasil, forsøk på statskupp i Tyskland og gatevold og skyting i en rekke land, også her i Norden. Hvordan kom vi hit?

Demokratiet har vært under press på en rekke fronter de siste årene. Demokrati er en hovedsatsning for Akademiet i 2023, og i mars lanserer vi en ny møteserie.

Hvem bør få Lærerprisen i år? Vi ser etter lærere i grunnskole eller videregående skole som har gjort en ekstarordinær faglig og pedagogisk innsats. Prisen er på 50.000 kroner. Nominasjonsfristen er 15. mars 2023.

Russlands invasjon av Ukraina har fått ringvirkninger over hele verden. Hva blir de langsiktige følgene for demokratiutviklingen? 

Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets tildeling av Abelprisen: Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Følg kunngjøringen av Abelprisen 22. mars!

Demokrati er en hovedsatsning for Akademiet, og 1. mars lanserer vi både bok og den nye møteserien Demokratiets tilstand 2023.

Vi står ved inngangen til et nytt år. 2022 var preget av mye uro. Vi håpet vel alle at vi skulle ta hverdagen tilbake i 2022 etter to år med pandemi. I stedet opplevde vi at demokratiet ble brutalt angrepet da Russland invaderte et demokratisk Ukraina 24. februar 2022, skriver preses Lise Øvreås i sin nyttårshilsen.

2022 har vist at Vitenskapsakademiet tilbyr en arena for dialog, formidling og vitenskapsrådgivning. Vi tar tak i temaer som er relevante i møte med samfunnsutfordringene. Slik oppsummerer generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund året i sin julehilsen.  

Foredrag ved professor Henrik Daae Zachrisson.

Utdanning kan endre liv. I en global sammenheng er det imidlertid en betydelig andel av barn som ikke får muligheten til å realisere sitt potensial gjennom utdanning.  Ulikheter i utdanning kan skyldes mange forhold, som for eksempel elevens kjønn, sosioøkonomiske familiebakgrunn, eller skolekvalitet. Konsekvensene av ulikhet kan være kumulativ, og føre til øket risiko for frafall, kriminalitet, utenforskap, og arbeidsløshet. 

 

Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte finner sted på Grand Hotel onsdag 3. mai klokken 18.00 med foredrag, diplomer til Akademiets nye medlemmer, prisoverrekkelser, underholdning og festmiddag i Speilsalen.

Dørene åpner klokken 17.00.

Sine Halkjelsvik Bjordal som skulle presentere stavkirkenes kulturhistorie i nytt lys har måttet avlyse pga sykdom. Stein A. Evensen tar over og drøfter om  begrepet "Den moderne død " har mening, og hva som eventuelt kjennetegner denne livsavslutningen. 

Foredrag ved Arild Vatn

Det er økende erkjennelse av at vi ikke makter å handtere de utfordringene som klima- og naturkrisa skaper. Vi har et beslutningssystem som ikke evner å handtere de naturgitte grensene som ligger til grunn for disse krisene.

Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg

At sosiale medier er døende er blitt hevdet i snart et 10 år, men stemmer dette? Sosiale medier er ikke døende. De er fortsatt veldig relevante for folk i dag. Imidlertid kan det hende at noen av de mest populære sosiale nettstedene ikke er like populære som de en gang var. Men hva er egentlig sosiale medier i dag, og hvordan vil fremtiden se ut? 

Foredrag ved  professor Ole A. Andreassen:

Depresjon er blant sykdommene med størst global sykdomsbyrde. Alvorlige depresjoner er vanskelig å behandle med få effektive medikamenter, og enda færre under utvikling. Men nå har en helt ny type substanser vist lovende resultater i foreløpige studier: psykedeliske stoffer slik som psilocybin og liknende (ketamin, MDMA). 

Foredrag ved professor emeritus Bernt Hagtvet: "Lenin, Oktoberrevolusjonen og den russiske borgerkrigen 1917 – 21 i lys av krigen i Ukraina."

Havet er i krise, og det haster å få på plass konkrete planer. Det er en av hovedkonklusjonene når møteserien Bærekraftig hav oppsummeres.

Støre-regjeringen søker å sikre norsk forskning med et «kraftfullt engangsgrep» i sine forslag til Statsbudsjett. Det skriver regjeringen.no etter statsråd med Kongen i dag. Grepet går ut på en engangsbevilgning til Forskningsrådet på 1,64 milliarder kroner. 

"Russia is Europe’s new pariah. We will have to think about how to reengage with Russia." This was one of the comments when ten handpicked scientists gave their perspectives on  the energy situation in Europe during this years VISTA seminar. 

HUMSAM-vinner Bård Harstad holdt sin prisforelesning i Akademiet 13. mars. Se opptak og bilder fra arrangementet her.

Zoonotic infections are in the limelight more than ever before. However, zoonotic infections, which are naturally transmitted between animals and humans, have existed as long as humans have been around. Humans are biologically part of the animal kingdom. This means that for infectious agents there is a continuum between animals and humans.

Innledning ved professor Ole M. Sejersted, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Universitetet i Oslo.

Uredelighet i forskning skyldes grov uaktsomhet eller forsett hos den enkelte forsker. Forskningsetikkloven som ble revidert i 2017 har imidlertid også en paragraf om krav til institusjonene og sier at i konkrete saker skal redelighetsutvalgene alltid uttale seg om mulige systemfeil. 

Dette møtet er avlyst på grunn av sykdom. Informasjon om ny dato kommer. 

120 land  er nå i ferd med å utforme nasjonal og vitenskapsbasert politikk for matsystemer, men Norge er ikke blant disse. Trenger Norge en tydeligere matpolitikk?

Nansenfondet og de dermed forbundne fond tar i mot søknader fra 1. desember og fram til 15. januar 2023. Nansenfondenes formål er å fremme vitenskapelig forskning innen ulike fagområder.

I frokostmøte onsdag 23. november lanserer Det Norske Videnskapsakademi rapporten «Veier til et mer bærekraftig matsystem i Norge». Kristin Halvorsen leder frokostmøtet.

Det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa er i 2022 blitt endret på dramatisk vis. Russlands invasjon av Ukraina, som startet den 24. februar, har utviklet seg til å bli den største bakkekrigen vi har hatt i vår verdensdel siden den andre verdenskrig.

EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk, uttalte EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, i 2020. EASAC ba om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevdet at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker. Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte et frokostmøte på temaet i oktober 2020. I påvente av en NOU om genmodifisering sommeren 2023, følger vi nå opp med et halvdags-seminar med faglig oppdatering og fremtidsperspektiver i samarbeid med Bioteknologirådet og Tekna.

Hvert andre år deler Det Norske Videnskaps-Akademi ut HUMSAM-prisen for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap. Prisvinner mottar 250.000 kroner og holder en HUMSAM-forelesning i Akademiet i 2023. Årets prismottaker er samfunnsøkonom Bård Harstad.

Et gjensyn med abelprisseremonien på NRK2: H.M. Kong Harald deler ut den norske matematikkprisen Abelprisen til amerikanske Dennis Sullivan.